onsdag 10. juli 2013

Ravnflogruta – ferskinger og faste tau

Min bedre halvdel ble meldt frivillig til å være med på extreme alpine climbing bonanza tur i O’ store julsund!!
Ok, ok, ok… Ikke fult så ekstremt, men for ei som kun har klatra LITT på topptau er vel kanskje ei 4+ tradrute ekstremt nok i første omgang?  

For å gjøre en kort historie enda kortere..
Vi (først jeg, så de) cruiset opp til 2.hylla (første standplass) og rappellerte ned igjen.. K.A fikk følge av en klatrekompis/kollega (Peter) som moralsk støtte samt instruktør på rensing av kiler og kammer...

Det hele gikk selvfølgelig smertefritt…. Helt til Peter skulle dra ned tauet… Brå stopp og fast tau…
Vi sleit og dro, men tauet rørete seg ikke en millimeter…


Hva skjedde, sier du?
 
Slik kan det altså gå av og til.. Den gode nyheten var jo at jeg fikk gå en ekstra tur... En sann glede, siden knotten hadde våknet for fult og lukktet kristen manns blod!!!!

Peter stakkar ble blodfattig mens han sikret meg opp igjen...

tirsdag 9. juli 2013

En turdagbok på nett?


Dette er mitt tafatte forsøk på å lage en turdagbok, antakeligvis kun for meg selv.

Hensikten er å dokumentere små og større turer, være det klatre-, ski- eller fotturer.

La oss starte med helgens tur til Romsdalen, nærmere bestemt Hornaksla og de fire første taulengdene på Jugoslavruta.

 
 

Hornaksla - Jugoslavruta (4 taulengder)

 



 
Opp kl. 06.45 (på en lørdag!?), hive innpå med havregryn (med lotz off sukker), hive seg i bilen, pit-stop innom jobb for på fyll fra kaffeautomaten. Nytt pit-stop for å plukke opp Sten(h)ar(d), pit-stop på ferga, enda mer kaffe... Cruise opp til Hornaksla - Gå seg litt bort i krattet, finne riktig vei til innsteget - "Gire opp" og kjøre på.

Jeg ble meldt frivillig til å lede første taulengde, som i følge føreren står gradert til 5 blank.
Her har det tydeligvis skjedd saker og ting i det siste, og etter det jeg har funnet ut har den originale starten rast ut og etterlat seg et nydelig dieder/riss.
Vanskelighetsgraden føltes for meg til å være noe over 5.. Men jeg skal ikke driste meg til å komme med noe anslag. Uansett, risset/diederet er godt sikret og bød ikke på store problemer.


Turen opp til første standplass under et lite overheng med kjetting anker gikk relativt smertefritt.
Steinar tok over den skarpe enden av tauet, opp det som er cruxlengden.
Satt til 5+ i føreren, fjellet er til tider veldig kompakt og tynt sikret i toppen. Steinar cruiset opp og satte standplass.. Jeg kom pesende etter og psyka ut som leder på neste lengde.. Alt var bratt, skummelt og kneet fikk plutselig veldig vondt i tillegg... (Greit å ha dårlige unnskyldninger når man er litt utpsyka)..

Tredje taulengde var også litt kødden i starten, med en litt tynt sikret travers bort til en skikkelig "no hands" midtveis opp til tredje standplass.

Fjerde og siste taulengde (for oss) ble ledet av meg, det føltes greit å få litt "oppreisning" etter utpsykingen på forrige lengde, selv om denne lengden bare står i usle 4+.
Fin klatring opp og ut av dieder før uttopping.
Sjokolade på toppen og rask tilbaketrekning ned etablerte rappellanker.


 

Forholdene denne lørdagen var helt optimale, med lett overskyet vær i starten før sola tok over i det vi toppet ut.

Nok et pit-stop på Næs med soft ice og impulskjøp av ny daisy chain på friluftslek....


 

Rask tilbaketrekning til Molde, og avslutning av en fin dag med burgergrilling ute ved Hustadvika.