Store Skagastølstind

Fire uker ferie ble avsluttet med en tur på Storen i helga.
Kjørte til Turtagrø på fredag, ankom til lavt skydekke og en heller grå tilværelse.
Turdeltakere var meg selv, Mange og Steinar som holdes anonyme, da de ikke vet at disse ordene skrives..
Alpin-ish start klokka 05.30, i skodde og yr. Sikten var bedrøvelig, men til alt hell var stemninga på topp.
Brukte en time opp til Tindeklubhytta, hvor det etter sigende var 75års feiring.
Fredagskvelden hadde tydeligvis vært hard, for her var det livløst selv om dagen var godt i gang.
Vi ankom bandet etter 2,5 timer og unnet oss litt brunsj.

Tilværelsen minnet mest om en Hellbilliesssang (alt e så var skodde og stein.... eller noe lignende)
Dura på mot toppen, så godt det lot seg gjøre.. Ingen av oss hadde vært her tidligere, så veivalget var ikke helt klart.. Men mot alle odds traff vi vel sånn ca dit vi ville..

Heftyes virket å være godt befolket denne dagen, vi bestemte oss derfor for å gå Andrews i stedet.
Sikten var laber så rutevalget var vi ikke helt sikre på..
Vi endte nok opp med å tjuvstarte på renna, vi startet i alle fall helt i starten av renna og fikk nok derfor litt lange taulengder i forhold til føreren.. Siste taulengde strakk seg nok til nærmere 80 meter.. Dvs vi gikk på løpende de siste 20 meterne til toppen...


(Etter litt googling, fant jeg en beskrivelse på olsendriver, som sier noe om at starten på renna er veldig løs om sommeren og ikke vanlig å klatre lengre, noe som for øvrig stemmer veldig bra.. :D)


Er litt frekk og legger ut olsendrivers beta som jeg fant etter litt googling..
Vi startet klatringa helt i begynnelsen av renna, ca 50 meter før "normalt" (tror jeg)

Forholdene var litt bedrøvelige, renna var kliss klass klissvåt, det snødde og skodda var tett som havregrauten jeg spiste til frokost... Men kjekt hadde vi det i alle fall.
Fjellet i starten av renna var mer som en stabel med blokker, veldig løst, så klatringen var delikat.
Vår 2. standplass endte dermed opp på det som tydeligvis er starten på den "normale" klatring opp Andrews.. Vi trodde i vår uvitenhet at det bare var 40 ish meter igjen, det viste seg at det var ca 80 meter dog... Men opp kom vi til slutt, selv om det ble tynt sikret på løpende forankringer..



Starten på Andrews renne i skodde og regn

Toppen var like innhyllet i skodde som resten av fjellheimen denne dagen, så vi så ikke stort mer en tuppen av skoa våre..

Vi tok returen ned fra helikopterslynga som ender opp på galleriet (tror jeg?)
Og trasket nedover..
Det hadde nå sluttet og snø, sludde og regne. Slik at fjellet var ikke like sleipt som det hadde vært på tur opp.

 

Fornøyd på retur.. Bildet er tatt rett etter rappellen ned fra helikopterslynga, været begynner å klarne opp.

Ca 15 min etter at vi hadde rappellert ned, klarnet det opp og toppen viste seg i sin fulle prakt...
Hadde vi bare forsovet oss litt... Men den utsikten vi ble snytt for på vei opp, fikk vi heldigvis på vei ned.


Toppen viste seg omsider når vi var på vei ned

Vi returnerte ned til hytta på bandet, spiste litt og tok en kjapp retur ned til turtagrø.
Klokka viste da nøyaktig 17.30. Vi brukte dermed nøyaktig 12 timer på turen..


Utsikten fra turtagrø før hjemreise

Etter pepsi, solo og kaffe, hoppet vi i bilen og satte nesa hjemover.
"Moskusburger" på Dombås sikret kaloriinntaket også denne dagen..
Hjemme i senga ca kl 00.00...