mandag 23. september 2013

Bispen og Kongen

Andre søndag i september, (også kjent som søndag 08.09) var det tid for topptur.

Min bedre halvdel (KA) og meg selv satte kursen mot the Roms- valley, nærmere bestemt Bispen og Kongen.

Turstart heimate ifrå (aka Molde by) på mårraskvisten, stakk innom den trofaste kaffeautomaten på jobb
 (satsa på mindre kø der enn på Statoil)... Kaffe må man jo som kjent ha...

Ankom trollstigen og satte kursen mot bispevatnet.. Gikk opp på bandet mellom Kongen og Bispen, valgte å ta Kongen (som lå badet i deilig høstsol) først...
Vi traska gjennom ura, og opp ryggen som leder til selve kongen.
KA syntes det var luftig men spennende, det samme gjorde forsåvidt jeg også..

Turen blir gradvis brattere jo lengre opp man kommer. Når man forlater selve bandet og tar opp mot toppen blir det bratt, og delvis luftig med et par opptak som kan være litt kinkige.

Men så lenge man tar det med ro går det greit.. Ruta er rødmerket, men det er langt mellom merkene.. Tipset er å gå rett frem etter å ha "hoppet" av bandet til man treffer første merke. Her tar man til høyre mot toppen.. Her ser man tydelige spor, slik at rutevalget sier seg egentlig selv..
Etter et lite klatreopptak gå man over i ei renne til (klatrers) høyre og avanserer til topps.
Toppen er en paddeflat blokkansamling, med varde(r) og til og med ei lita koie...
Boka var fullskrevet(!), selv permene var fulle, men vi fikk skrevet oss på et vis...

Kongen sett fra Bispen


KA på toppen av Kongen

Vi returnerte ned samme vei, og tok like godt en tur opp på Bispen når vi først var der...
Utsikt fra Bispen, Kongen til venstre, trolltindene med Store Strolltind i midten

Vel nede, ble det is på kiosken på trollstigen, før vi satte kursen hjemover igjen..
Vi brukte 8 timer på turen bil -bil, med god tid til både 3 og 4 matpauser, bildetaking og rolig gange..


tirsdag 17. september 2013

Store Trolltind


En vakker lørdag i slutten av August satte vi (Meg selv, KA, Peter og Sara) avgårde på tur...

Helge kick-off med klatring ved slettafossen øverst i romsdalen på fredag, avsluttet med hyttetur og grilling.. Helt OK!

Lørdagsmorgen satte vi kursen mot Trollstigen og Store Trolltind.
Været var upåklagelig med sol, blå himmel og opp mot (kanskje til og med over 20 grader).
Ankom trollstigen i halv ti tiden, og trasket av sted mot sola som befant seg lengre oppe i retning stigbotten.
Vi var egentlig del av et større turfølge, men resteterende fjellfanter var forsinket. Det fristet lite å vente i skyggen, derfor satte vi oss heller til oppe i dalen rett før stigbotnvatnet og venta.

Tiden gikk så alt for fort der vi lå lettere henslengt å sleika sol, og plutselig var vi blitt et anseelig turfølge på hele 10 stk i det resten dukket opp.

Turen gikk via Bruraskaret til toppen og retur samme vei..
Et lite tips er å fylle vannflaskene i bekken før frokostplassen, da dette er siste sjanse for vann på tørre dager...

Turen ellers gikk udramatisk for seg :)


Store Trolltind bakerst til venstre (av toppene)


Trollveggen sett fra Bruraskaret


Fra Bruraskaret mot renna som leder til toppen





torsdag 15. august 2013

Ravnfloget - Topptaubonanza

Onsdag var det meldt finfint vær, så etter en lang dag med hektisk møteaktivitet og lunsjspising i bilen mellom møtene ble det organisert topptaubonanza på baksida i Ravnfloget...

Det er sommer, det er sol osv....

Ryktene (facebook) skulle ha det til at ivrige sjeler i Romsdal tindegruppe hadde vært i aksjon, og at det hadde blitt byttet et antall bolter/ankre på feltet..
Dette måtte selvfølgelig inspiseres..

Vi (Meg selv, Kari Anne, Peter og Sara) troppet derfor opp etter jobb til pølsefest og topptauhoring...
KA og Sara er begge relativt ferske i gamet, begge med nyinnkjøpt utstyr som de var ivrige etter å få prøvd ut.
Ved ankomst, viste deg seg at flagglinene som vanligvis henger oppe på de enkleste rutene var tatt ned (sansynligvis i forbindelse med reboltinga).
Jeg måtte derfor traske ned i bilen igjen etter kileknippet for å få opp tau til damene.

Dagen gikk over i kveld, pølsene smakte som de altid gjør utendørs og myggen holdt seg unna til klokka nærmet seg 22.

Resultatet ble at KA og Sara begge fikk prøvd sine nye klatresko.. Begge gjorde det kjempebra og motet var på topp.
Peter og meg selv svetta på noen 6er og 7er ruter, og måtte konstantere at klatreformen har tapt seg etter en måned med liiite klatring
(Der har man igjen for å reise til Sicilia i juli/august, med 40 grader i skyggen uten håp om å komme seg opp i veggen på grunn av svette hender)..


Høyt henger de... osv

mandag 12. august 2013

Store Skagastølstind

Fire uker ferie ble avsluttet med en tur på Storen i helga.
Kjørte til Turtagrø på fredag, ankom til lavt skydekke og en heller grå tilværelse.
Turdeltakere var meg selv, Mange og Steinar som holdes anonyme, da de ikke vet at disse ordene skrives..
Alpin-ish start klokka 05.30, i skodde og yr. Sikten var bedrøvelig, men til alt hell var stemninga på topp.
Brukte en time opp til Tindeklubhytta, hvor det etter sigende var 75års feiring.
Fredagskvelden hadde tydeligvis vært hard, for her var det livløst selv om dagen var godt i gang.
Vi ankom bandet etter 2,5 timer og unnet oss litt brunsj.

Tilværelsen minnet mest om en Hellbilliesssang (alt e så var skodde og stein.... eller noe lignende)
Dura på mot toppen, så godt det lot seg gjøre.. Ingen av oss hadde vært her tidligere, så veivalget var ikke helt klart.. Men mot alle odds traff vi vel sånn ca dit vi ville..

Heftyes virket å være godt befolket denne dagen, vi bestemte oss derfor for å gå Andrews i stedet.
Sikten var laber så rutevalget var vi ikke helt sikre på..
Vi endte nok opp med å tjuvstarte på renna, vi startet i alle fall helt i starten av renna og fikk nok derfor litt lange taulengder i forhold til føreren.. Siste taulengde strakk seg nok til nærmere 80 meter.. Dvs vi gikk på løpende de siste 20 meterne til toppen...


(Etter litt googling, fant jeg en beskrivelse på olsendriver, som sier noe om at starten på renna er veldig løs om sommeren og ikke vanlig å klatre lengre, noe som for øvrig stemmer veldig bra.. :D)

Er litt frekk og legger ut olsendrivers beta som jeg fant etter litt googling..
Vi startet klatringa helt i begynnelsen av renna, ca 50 meter før "normalt" (tror jeg)

Forholdene var litt bedrøvelige, renna var kliss klass klissvåt, det snødde og skodda var tett som havregrauten jeg spiste til frokost... Men kjekt hadde vi det i alle fall.
Fjellet i starten av renna var mer som en stabel med blokker, veldig løst, så klatringen var delikat.
Vår 2. standplass endte dermed opp på det som tydeligvis er starten på den "normale" klatring opp Andrews.. Vi trodde i vår uvitenhet at det bare var 40 ish meter igjen, det viste seg at det var ca 80 meter dog... Men opp kom vi til slutt, selv om det ble tynt sikret på løpende forankringer..


Starten på Andrews renne i skodde og regn


Toppen var like innhyllet i skodde som resten av fjellheimen denne dagen, så vi så ikke stort mer en tuppen av skoa våre..

Vi tok returen ned fra helikopterslynga som ender opp på galleriet (tror jeg?)
Og trasket nedover..
Det hadde nå sluttet og snø, sludde og regne. Slik at fjellet var ikke like sleipt som det hadde vært på tur opp.

 
Fornøyd på retur.. Bildet er tatt rett etter rappellen ned fra helikopterslynga, været begynner å klarne opp.

Ca 15 min etter at vi hadde rappellert ned, klarnet det opp og toppen viste seg i sin fulle prakt...
Hadde vi bare forsovet oss litt... Men den utsikten vi ble snytt for på vei opp, fikk vi heldigvis på vei ned.

Toppen viste seg omsider når vi var på vei ned
Vi returnerte ned til hytta på bandet, spiste litt og tok en kjapp retur ned til turtagrø.
Klokka viste da nøyaktig 17.30. Vi brukte dermed nøyaktig 12 timer på turen..

Utsikten fra turtagrø før hjemreise
Etter pepsi, solo og kaffe, hoppet vi i bilen og satte nesa hjemover.
"Moskusburger" på Dombås sikret kaloriinntaket også denne dagen..
Hjemme i senga ca kl 00.00...




onsdag 10. juli 2013

Ravnflogruta – ferskinger og faste tau

Min bedre halvdel ble meldt frivillig til å være med på extreme alpine climbing bonanza tur i O’ store julsund!!
Ok, ok, ok… Ikke fult så ekstremt, men for ei som kun har klatra LITT på topptau er vel kanskje ei 4+ tradrute ekstremt nok i første omgang?  

For å gjøre en kort historie enda kortere..
Vi (først jeg, så de) cruiset opp til 2.hylla (første standplass) og rappellerte ned igjen.. K.A fikk følge av en klatrekompis/kollega (Peter) som moralsk støtte samt instruktør på rensing av kiler og kammer...

Det hele gikk selvfølgelig smertefritt…. Helt til Peter skulle dra ned tauet… Brå stopp og fast tau…
Vi sleit og dro, men tauet rørete seg ikke en millimeter…


Hva skjedde, sier du?
 
Slik kan det altså gå av og til.. Den gode nyheten var jo at jeg fikk gå en ekstra tur... En sann glede, siden knotten hadde våknet for fult og lukktet kristen manns blod!!!!

Peter stakkar ble blodfattig mens han sikret meg opp igjen...

tirsdag 9. juli 2013

En turdagbok på nett?


Dette er mitt tafatte forsøk på å lage en turdagbok, antakeligvis kun for meg selv.

Hensikten er å dokumentere små og større turer, være det klatre-, ski- eller fotturer.

La oss starte med helgens tur til Romsdalen, nærmere bestemt Hornaksla og de fire første taulengdene på Jugoslavruta.

 
 

Hornaksla - Jugoslavruta (4 taulengder)

 



 
Opp kl. 06.45 (på en lørdag!?), hive innpå med havregryn (med lotz off sukker), hive seg i bilen, pit-stop innom jobb for på fyll fra kaffeautomaten. Nytt pit-stop for å plukke opp Sten(h)ar(d), pit-stop på ferga, enda mer kaffe... Cruise opp til Hornaksla - Gå seg litt bort i krattet, finne riktig vei til innsteget - "Gire opp" og kjøre på.

Jeg ble meldt frivillig til å lede første taulengde, som i følge føreren står gradert til 5 blank.
Her har det tydeligvis skjedd saker og ting i det siste, og etter det jeg har funnet ut har den originale starten rast ut og etterlat seg et nydelig dieder/riss.
Vanskelighetsgraden føltes for meg til å være noe over 5.. Men jeg skal ikke driste meg til å komme med noe anslag. Uansett, risset/diederet er godt sikret og bød ikke på store problemer.


Turen opp til første standplass under et lite overheng med kjetting anker gikk relativt smertefritt.
Steinar tok over den skarpe enden av tauet, opp det som er cruxlengden.
Satt til 5+ i føreren, fjellet er til tider veldig kompakt og tynt sikret i toppen. Steinar cruiset opp og satte standplass.. Jeg kom pesende etter og psyka ut som leder på neste lengde.. Alt var bratt, skummelt og kneet fikk plutselig veldig vondt i tillegg... (Greit å ha dårlige unnskyldninger når man er litt utpsyka)..

Tredje taulengde var også litt kødden i starten, med en litt tynt sikret travers bort til en skikkelig "no hands" midtveis opp til tredje standplass.

Fjerde og siste taulengde (for oss) ble ledet av meg, det føltes greit å få litt "oppreisning" etter utpsykingen på forrige lengde, selv om denne lengden bare står i usle 4+.
Fin klatring opp og ut av dieder før uttopping.
Sjokolade på toppen og rask tilbaketrekning ned etablerte rappellanker.


 

Forholdene denne lørdagen var helt optimale, med lett overskyet vær i starten før sola tok over i det vi toppet ut.

Nok et pit-stop på Næs med soft ice og impulskjøp av ny daisy chain på friluftslek....


 

Rask tilbaketrekning til Molde, og avslutning av en fin dag med burgergrilling ute ved Hustadvika.